Den australske regjeringen godkjente en revolusjonær lov denne torsdagen som vil forby mindreårige under 16 år å få tilgang til sosiale nettverk, skaper en global presedens i kampen for de yngstes følelsesmessige og psykologiske velvære. I henhold til denne lovgivningen vil plattformer som TikTok, Facebook, Instagram, X (tidligere Twitter) eller Snapchat være forpliktet til å hindre mindreårige i å få tilgang til tjenestene deres. Ved manglende overholdelse kan bedrifter få økonomiske bøter på inntil 50 millioner australske dollar (noen 30 millioner euro).
Senatet ga grønt lys til dette tiltaket med bred parlamentarisk støtte, inkludert tidligere gunstige stemmer i Representantenes hus. Forskriften, som vil tre i kraft innen et år, har allerede fått konsekvenser både i Australia og i andre land som følger nøye med på utviklingen av denne enestående lovgivningen.
Hva består den nye loven av?
Loven introduserer en kategori kalt "aldersbegrensede sosiale medieplattformer," som tvinger sosiale nettverk til å bruke strenge aldersbekreftelsessystemer før de gir tilgang til brukerne. Selv om de endelige tekniske detaljene ennå ikke er definert, er det forventet at disse systemene kan bruke begge deler biometriske data som offisielle IDer.
Imidlertid liker plattformer YouTube, som vanligvis brukes til utdanningsformål, er unntatt fra forbudet. Ifølge den australske statsministeren, Anthony Albanese, er hovedmålet å beskytte mindreårige mot risikoer som f.eks trakassering på nett, eksponering for upassende innhold og de negative effektene på psykisk helse.
Ansvaret vil hovedsakelig falle på teknologiselskaper, at de må implementere kontroller for å sikre at mindreårige ikke oppretter eller opprettholder aktive kontoer på nettverkene deres. Med ordene til Albanese: "Vi vil at unge australiere skal nyte en full barndom beskyttet mot farene ved Internett." Forskriften fastsetter imidlertid ikke direkte sanksjoner for brukere eller deres foreldre.
Blandede meninger om tiltaket
Fra offentlige sektorer, psykisk helseeksperter og foreldregrupper har godkjenningen av denne loven blitt applaudert som et nødvendig tiltak for å reversere skadene som overdreven bruk av sosiale nettverk har skapt i den yngre befolkningen. Studier har avdekket at mer enn 60 % av australske tenåringer mellom 14 og 17 år har blitt utsatt for skadelig innhold, som selvskading eller rusmisbruk, gjennom disse plattformene.
Imidlertid Tiltaket er ikke fri for kritikk, spesielt av personvern- og menneskerettighetsforkjempere. Organisasjonen Amnesty International har for eksempel påpekt at denne forskriften kan føre til større statlig overvåking og misbruk av personlige data. På samme måte har noen akademikere advart om at loven kan ekskludere sårbare unge mennesker, som de som tilhører LGTBIQ+-gruppen, som finner støtte i digitale samfunn.
Teknologiske forslag og utfordringer
Elektronisk sikkerhetskomité, som skal ha ansvar for å føre tilsyn med gjennomføringen av loven, har tatt opp muligheten for å lage et eksternt verifiseringssystem for å bevare personvernet av personlige data. Dette vil inkludere en "mellomplattform" som vil vurdere brukernes alder uten å eksponere sensitiv informasjon til sosiale nettverk.
Videre har teknologiselskaper som f.eks Google o Meta De har uttrykt bekymring for hvor raskt standarden implementeres. Begge selskapene har bedt om ekstra tid til å utvikle løsninger som dekker verifikasjonskravene og unngår å påvirke Brukererfaring. TikTok har på sin side stilt spørsmål ved effektiviteten til de nåværende forslagene.
Hva gjør resten av verden?
Den australske avgjørelsen har vekket global interesse, ettersom mange land står overfor lignende debatter om å regulere unge menneskers tilgang til digitale plattformer. Frankrike har for eksempel allerede implementert restriksjoner som krever samtykke fra foreldre for barn under 15 år. I USA vurderer noen stater å utvide begrensninger på digital tilgang, mens det i Kina er etablert strengere regler for mindreåriges bruk av Internett.
Til tross for utfordringene, Australia bekrefter sitt lederskap i å lage digitale retningslinjer som reagerer på moderne problemer. I 2021 hadde det allerede vært en pioner i å tvinge store teknologiplattformer til å betale medier for bruken av innholdet deres.
Vedtakelsen av denne loven reflekterer økende bekymring for virkningen av sosiale medier på ungdom og reiser viktige spørsmål om balansen mellom barnevern, Personvern og digitale rettigheter.